Le tour du monde en 30 minutes
Transcript
Le tour du monde en 30 minutes
Migrantnarrativer i middelhavsområdet Hvordan bruke film og tekst i fremmedspråksundervisning Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Presentasjon • 12.15-12.45 Introduksjon til miniseminaret. – Hva er migrantnarrativer? – På hvilken måte kan migrantnarrativer være fruktbare i fremmedspråksundervisning? – Fransk hip hop. Et eksempel på bruk av migrantnarrativ i undervisning • 12.45-13.15 Det italienske samfunnet sett gjennom innvandrerlitteraturen • 13.15-13.45 Migraciones en el cine de España • 13.45-14.15 Le tour du monde en 30 minutes Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Hvorfor bruke migrantnarrativer i undervisningssammenheng? • «Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og tenker» (Læreplanen for fremmedspråkene). • Nøkkel til «[…] kommunikasjon om og innsikt i andres levemåter, livssyn, verdier og kulturer […]» (Læreplanen for fremmedspråkene). Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Hva er migrantnarrativer? • Et narrativ er en fremstilling av en sekvens av hendelser og handlinger • Migranten er i en mellomposisjon mellom opprinnelseslandet og ankomstlandet • Migrantnarrativer kan uttrykke kulturmøter, tilhørighet, identitet, marginalisering, forskjeller, sosialt engasjement og hybriditet Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Kunstneriske uttrykk • Film og filmens fordeler – – – – – Høre spansk (dialekter) Tydelige karakterer og konflikter for drøfting Visualisering Kultur – mellom det usynlige og synlige Migrantnarrativer viser ustabile identiteter • Kontraster og kompleksitet – Hele filmer eller fragmenter (L. Björk og Eschenbach) • Skjønnlitteratur – Romaner og noveller i utdrag – Nytt blikk på målkulturen – Multikulturell bakgrunn Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Kunstneriske uttrykk - musikk • Hiphop • Uttrykk for ungdomskultur • Illustrerer språklig mangfold og kreativitet • Drøfter samfunnsspørsmål • Eksempel: TV5 Paroles de clips http://enseigner.tv5monde.com/fle/marlygomont Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Det italienske samfunnet sett gjennom innvandrerlitteraturen Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk De store utvandringsbølgene • • • • Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk 1861-1876 1876-1915 1916-1940 1946-1960/70 Utvandringen 1901-1910 i tall • • • • • • • USA: Argentina: Sveits: Tyskland: Frankrike: Brasil: Canada: Gjesdal, Skalle, Tveit 2.329.450 734.600 655.670 591.040 572.620 303.360 65.100 Institutt for fremmedspråk Innvandring til Italia Gjesdal, Skalle, Tveit 2010 2011 2012 2013 Romania 887,763 968,576 997,000 n.a. Marokko 431,529 452,424 506,369 513,374 Albania 466,684 482,627 491,495 497,761 Kina 188,352 209,934 277,570 304,768 Ukraina 174,129 200,730 223,782 224,588 Fillippinene 123,584 134,154 152,382 158,308 India 105,863 121,036 145,164 150,462 Moldova 37.971 130,948 147,519 149,231 Egypt 82,064 90,365 117,145 123,529 Tunisia 103,678 106,291 122,595 121,483 Bangladesh 73,965 82,451 106,671 113,811 Polen 105,608 109,018 112,000 n.a. Peru 87,747 98,603 107,847 n.a. Serbia 53,875 52,954 101,554 n.a. Sri Lanka 75,343 81,094 94,577 n.a. Pakistan 64,859 75,720 90,185 n.a. Ecuador 85,940 91,625 89,626 n.a. Senegal 72,618 80,989 87,311 n.a. Macedonia 92,847 89,900 82,209 n.a. Institutt for fremmedspråk • Lampedusa Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Migrantlitteratur i Italia • Pap Khouma – Født i Senegal – Har bodd i Italia de siste 30 årene – Jobber som journalist og redaktør for et nettidsskrift som publiserer kortprosa og poesi skrevet av innvandrere – Io, venditore di elefanti (1990) Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Migrantlitteratur i Italia • Å være selger er et vanskelig yrke. Slitsomt, trist, ydmykende. Man var på farten til seint på kveld for så å måtte stå opp igjen tidlig for å starte salget på nytt og for å finne nye piazzaer å selge på. Jeg husker at jeg var redd for å gå inn i barer. Jeg forsøkte å gjemme meg, full av skam. Jeg pleide å skjule meg bak skuldrene til en kompis og sprette frem i siste øyeblikk med varene mine […] Det var dager da det var virkelig ille å gå inn, å irritere andre som satt og drakk, spiste og røyket uforstyrret og som ikke iste noe som helst interesse for elefantene mine. Kvalmen jeg følte, måtte jeg fordrive (Khouma, Jeg en elefantselger, 10). • Un mestiere difficile quello del venditore. Faticoso, triste, pieno di umiliazione. Si girava fino a notte e poi ci si doveva alzare presto per ricominciare da capo il commercio e scoprire piazze nuove. Ricordo che entrare in un bar mi spaventava. Tentavo di nascondermi, pieno di vergogna. Me ne stavo dietro le spalle di un amico e saltavo fuori all’ultimo momento con la mia merce […] C’erano i giorni in cui mi faceva più schifo del solito entrare in un locale, rompere le scatole a qualcuno che se ne stava tranquillo a bere, mangiare, fumare e non mostrava nessuna curiosità per i miei elefanti. Ma la nausea che provavo la dovevo ricacciare dentro (Khouma 10). Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Undervise migrasjon i et historisk perspektiv • «Herr redaktør, De respekter disse søritalienerne altfor høyt ved å bry Dem om dem i Deres gamle og ærverdige avis. Jeg mener at det ikke finnes noe «søritaliensk problem i Torino», det eneste problemet som finnes er å sende dem tilbake til Døgeniktland, de er ikke verdt noe, de kommer ikke hit til Nord for å jobbe, men for å begå forbrytelser. Reis hjem der dere kommer fra og dermed basta (Gazzetta del Popolo, novembre 1959). • «Signor direttore, lei fa troppo onore a questi meridionali, occupandosi di loro sul suo antico e nobile giornale. Per conto mio, non c’è una “questione dei meridionali a Torino”, ma soltanto il problema di rimandare al loro Paese degli scansafatiche, dei buoni a nulla, che non vengono nel Nord per lavorare, ma per commettere soltanto dei reati. Tornino a casa e basta (Gazzetta del Popolo, novembre 1959). Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Undervise migrasjon i et historisk perspektiv • Amara Lakhous. – født i Algeri, 1970 – Har bodd de siste 20 åra i Italia. • Contesa per un maialino itailanissimo a San Salvario (2013) Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Undervise migrasjon i et historisk perspektiv • Dagens syndebukker er araberne, afrikanerne og sigøynerne. I går var det italiernere. Jeg bli gal av å høre om integrasjon (ibid. 24). • oggi i capri espiatori sono gli arabi, gli africani e gli zingari. Ieri erano gli italiani. Quando sento parlare di integrazione, mi saltano i nervi” Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Undervise migrasjon i et historisk perspektiv • Hvis det er ett ord som gjør meg rasende, så er det dette: integrasjon! Jeg har hørt det siden jeg ble født. Folk som Bellezza [en rasistisk politiman i romanen] husker ikke, eller kanskje han ikke vil huske, den fæle velkomsten søritalierne fikk i byer som Torino og Milano. De steg av på stasjonen Porta Nuova etter en lang reise med «soltoget» som dro fra Palermo og Siracusa for å fylle en hel last over Messinastredet. Så dro toget gjennom Calabria, Basilicata, Campania, Lazio, Toscana og Liguria. Da, som nå, sa man at de nyankomne (som ble kalt napuli eller til og med marokkanere) ikke var mulig å integrere. De ble fremstilt som tilbakestående, analfabeter, farlige og forbryterske. Bedre å holde dem på avstand. «Her leies det ikke ut til søritalienere» ble velkomsten som ble så altfor fort glemt […]. Kan man oppnå integrasjon uten aksept, uten respekt, uten forståelse, uten minne? Jeg bare spør meg (ibid. 45-46) • Ecco, se c’è una parola che mi fa girare i coglioni è certamente questa: integrazione! L’ho sentita da quando sono nato. Gente come Bellezza non si ricorda o forse non vuole ricordare la brutta accoglienza dei meridionali nelle città del Nord come Milano e Torino. Arrivavano alla stazione Porta Nuova dopo un lungo viaggio nel “treno del sole”, che partiva da Palermo e Siracusa per formare un solo convoglio, che poi attraversava la Calabria, la Basilicata, la Campania, il Lazio, la Toscana e la Liguria. Anche allora, come oggi, si diceva che i nuovi arrivati (chiamati napuli o addirittura marocchini), non erano “integrabili”. Li si dipingeva come arretrati, analfabeti, pericolosi e portatori di delinquenza di ogni genere. Tanto meglio tenerli lontani. “Non si affitta ai meridionali” era lo slogan di quell’accoglienza, dimenticata di fretta […] Mi chiedo: ci potrà mai essere un’integrazione senza accettazione, senza rispetto, senza comprensione, senza memoria? (45-46) Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Undervise migrasjon i et historisk perspektiv Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk I et ungdomsperspektiv • 18 Ius soli, 2011 – Ius soli: fra latin, retten til statsborgerskap • Fred Kudjo Kuwornu • Født i Italia av ghanesiske foreldre • Regissør, skribent og aktivist Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk I et ungdomsperspektiv • Igiaba Scego • Født i Italia av somaliske foreldre, 1974 • Journalist, forfatter, forsker • «Salsicce» fra Pecore nere, 2005 Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk I et ungdomsperspektiv • La oss se. Jeg føler meg somalisk når jeg 1) drikker te med kardemomme, nelikkspiker og kanel; 2) når jeg ber 5 ganger om dagen mot Mekka; 3) når jeg tar på meg dirahen; 4) når det dufter røkelse og olje hjemme; […] 8) når vi får slektninger på besøk fra Canada, Usa, Storbritania, Nederland, Serige, Tyskland, de Arabiske Emirater og resten av landene den lange lista som jeg ikke nevne nå på grunn av plassmangel. Alle våre slektninger som dratt opp med rota fra moderlandet; 9) når jeg snakker på somali og stemmen min blir skarp i en følelsesladet samtale; 10) når jeg ser på nesa mi og tenker at den er perfekt; 11) når jeg har kjærlighetssorg; 12) når jeg gråter for landet mitt som er sønderrevet av borgerkrig; 13) når jeg gjør 100 andre ting, og hvem husker vel alt man gjør?! • Vediamo un po’. Mi sento somala quando: 1) bevo il tè con il cardamomo, i chiodi di garofano e la cannella; 2) recito le 5 preghiere quotidiane verso la Mecca; 3) mi metto il dirah; 4) profumo la casa con l’incenso e l’unsi; [...]8) ci vengono a trovare i parenti dal Canada, dagli Stati Uniti, dalla Gran Bretagna, dall’Olanda, dalla Svezia, dalla Germania, dagli Emirati Arabi e da una lunga lista di stati che per motivi di spazio non posso citare in questa sede, tutti parenti sradicati come noi dalla madrepatria; 9) parlo in somalo e mi inserisco in toni acutissimi in una conversazione concitata; 10) guardo il mio naso allo specchio e lo trovo perfetto; 11) soffro per amore; 12) piango la mia terra straziata dalla guerra civile; 13) faccio altre 100 cose, e chi se le ricorda tutte! (Svarte får, Scego, 2005, p. 29) Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk I et ungdomsperspektiv • Jeg føler meg italiensk når: 1) jeg spiser brioche til frokost; 2) går på utstillinger, museum og besøker monument; 3) jeg er deppa med vennene mine; 4) ser filmer med Alberto Sordi, Nino Manfredi, Vittorio Gassman, Marcello Mastroianni, Monica Vitti, Totò, Anna Magnani, Giancarlo Giannini, Ugo Tognazzi, Roberto Benigni, Massimo Troisi; 5) spiser en is til 1,80 euro med stracciatella, pistasje og kokos uten krem; 6) husker utenat diktet 5. mai a Alessandro Manzoni; 7) hører på radio eller tv stemmen til Gianni Morandi; 8) jeg blir rørt av å se mannen jeg elsker inn i øynene, når jeg hører ham snakke med sin glade, søritalienske dialekt og jeg vet at det ikke er noen fremtid for oss to; […] 10) jeg gestikulerer; 11) jeg gråter for partisanene som så altfor ofte blir glemt; 12) jeg synger Un anno d’amore av Mina i dusjen; 13) jeg gjør 100 andre ting, og hvem husker vel alt man gjør?! (Scego, 2005, pp. 29-30) • Mi sento italiana quando: 1) faccio una colazione dolce; 2) vado a visitare mostre, musei e monumenti; 3) parlo di (...) depressione con le amiche; 4) vedo i film di Alberto Sordi, Nino Manfredi, Vittorio Gassman, Marcello Mastroianni, Monica Vitti, Totò, Anna Magnani, Giancarlo Giannini, Ugo Tognazzi, Roberto Benigni, Massimo Troisi; 5) mangio un gelato da 1,80 euro con stracciatella, pistacchio e cocco senza panna; 6) mi ricordo a memoria tutte le parole del 5 Maggio di Alessandro Manzoni; 7) sento per radio o tv la voce di Gianni Morandi; 8) mi commuovo quando guardo negli occhi l’uomo che amo, lo sento parlare nel suo allegro accento meridionale e so che non ci sarà un futuro per noi; […] 10) gesticolo; 11) piango per i partigiani, troppo spesso dimenticati; 12) canticchio Un anno d’amore di Mina sotto la doccia; 13) faccio altre 100 cose, e chi se le ricorda tutte!” (Scego, 2005, pp. 29-30) Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Migraciones en el cine de España Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Historia migratoria de España • Emigración – Colonias en América – La gran ola: 1882-1935 • Inmigración – Extranjeros en España: • 1991: 0,91% - 2010: 12,2% • 2013: tendencias paralelas – 134.312 inmigraciones – 259.227 emigraciones Gjesdal, Skalle, Tveit Estatua al emigrante, Granada Institutt for fremmedspråk http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/65/Estatua_de_toc%C3%B3n_de ada_al_emigrante.jpg Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk INSTITUTO NACIONAL DE ESTADÍSTICA Los inmigrantes hoy • Europeos 45,8% – Rumaníes, jubilados del norte, empresarios etc. • Latinoamericanos 28,4% – Mujeres, cada vez menos • Africanos 18,8% – Hombres pobres • Muchos sin papeles – Leyes cambiantes Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Migrantes en el cine español • Hasta los noventa: emigrantes o éxodo rural • A partir de los noventa: – Tema tratado por españoles «españoles» – De figurantes a protagonistas – Preocupación social (los del «sur») – Experiencias, viajes, reacciones – Género, romance intercultural, violencia etc. – Reconfiguraciones de identidad nacional • Hoy: Santiago Zannou Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Flores de otro mundo • • • • Choques culturales Latinas en España Lo urbano y lo rural Prejuicios – Sexualidad – Machismo Gjesdal, Skalle, Tveit • Iciar Bollaín, 1999 Institutt for fremmedspråk Cosas que dejé en La Habana, 1997 • Manuel Gutiérrez Aragón • • • • Cubanos en Madrid Tres hermanas Expectativas exóticas Estereotipos Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Santiago Zannou • • • • • • • Hijo de beninés y aragonesa Narrativas de migrante Cara sucia (2004) El truco del manco (2008) El alma de la Roja (2009) La puerta de no retorno (2011) Alacrán enamorado (2013) Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Otras películas • La aldea maldita (1930) • La piel quemada (1967) • Españolas en París (1970) • Las cartas de Alou (1990) • Bwana (1995) • Cosas que dejé en La Habana (1995) • Frontera sur (1998) Gjesdal, Skalle, Tveit • El sudor de los ruiseñores (1998) • Saïd (1999) • En construcción (2000) • Poniente (2002) • Paralelo 36 (2004) • Princesas (2005) • Catalunya über alles (2011) Institutt for fremmedspråk Lectura • Eduardo Moyano: La memoria escondida. Emigración y cine. • Iván Cavielles-Llamas: http://scholarworks.umass.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1292&context=theses • Isabel Santaolalla: Los “otros”: etnicidad y “raza” en el cine español contemporáneo. • Ana López: http://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1007&context=modlan gdiss • Castiello, Chema. Los parias de la tierra: inmigrantes en el cine español. • Cavielles-Llamas, Iván. “De Otros a Nosotros: el cine español sobre inmigración y su camino hacia una visión pluricultural de España (19902007). • Martínez-Salanova: http://www.uhu.es/cine.educacion/cineyeducacion/emigracion.htm • Checa y Olmos: Institutt for fremmedspråk http://www.uhu.es/cine.educacion/articulos/cineinmigracion.htm Gjesdal, Skalle, Tveit Le tour du monde en 30 minutes : écrivains migrants et littératures francophones dans l'apprentissage du français Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk "Le tour du monde en 30 minutes : écrivains migrants et littératures francophones" • Contexte historique : -> la francophonie France, ancienne puissance coloniale -> la littérature des migrants France, terre d’asile Pays d’immigration, non d’émigration Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Vagues d’immigration au 20eme siècle Première Guerre mondiale • 600 000 combattants venus des colonies (Maghreb, Indochine) L’entre-deux-guerres • Réfugiés politiques (Italiens, Espagnols, Russes, Arméniens) • Immigration ouvrière (Italie, Belgique, Pologne, Algérie) Trente glorieuses (1945-1974) • Migration économique (Espagne, Portugal, Afrique) • Rapatriements (Indochine, Algérie) Depuis 1974 Gjesdal, Skalle, Tveit • Interruption de l’immigration de travail salarié • Regroupement familial • Féminisation de l’immigration • De plus en plus des migrants viennent du sud Institutt for fremmedspråk Les immigrants en France aujourd’hui • 5,3 millions d'immigrés et 6,7 millions de descendants directs d'immigrés vivent en France aujourd’hui • Immigré : selon le Haut Conseil à l'intégration, c'est une personne née étrangère dans un pays étranger, résidant en France. • Descendant direct d'immigrés : une personne née et résidant en France, ayant au moins un parent immigré. • (source : INSEE) Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Origine géographique des immigrés au 1er janvier 2010 Gjesdal, Skalle, Tveit Continent Répartition des immigrés Europe 37,5 Afrique 42,9 Asie 14,3 Amérique, Océanie 5,4 Institutt for fremmedspråk De la littérature francophone vers une littérature des écrivains migrants ? • Un tournant : les prix littéraires de la rentrée 2006 – Le prix Goncourt : Jonathan Littell (francoaméricain) – Grand prix du roman de l'Académie française : Jonathan Littell – Prix Renaudout : Alain Mabanckou (francocongolais) – Prix Femina : Nancy Huston (franco-canadienne) – Prix Goncourt des lycéens : Léonora Miano (camerounaise installée en France) Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Une “littérature-monde” en français • Manifeste publié par Le Monde le 16 mars 2007 • Parmi les signataires : Tahar Ben Jelloun, Maryse Condé, Nancy Huston, JMG Le Clézio • Critique la fausse opposition entre ‘écrivain français’ et ‘écrivain francophone’ • Propose de remplacer la notion de francophonie par celle de littérature-monde en français Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Linda Lê • • • • • Née en 1963 à Dalat, Viêt Nam Quitte le Viêt Nam pour la France en 1977 Études à la Sorbonne Nombreux romans et prix littéraires Réflexion sur l’exil « […] un citoyen de l’univers, pour qui l’exil était un tremplin. » (Lame de fond, 2012) Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk Fatou Diome • Écrivaine franco-sénégalaise, née à Niodior en 1968 • Etudes à Dakar, quitte le Sénégal à l’âge de 22 ans • Prépare un doctorat en lettres modernes • Une dizaine d’ouvrages depuis 2001 Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk La préférence nationale • Expression forgée en 1985 dans le milieu du Front National -> la volonté de donner des avantages (p.ex. l’emploi) aux détenteurs de la nationalité française, ou à refuser les aides sociales à ceux qui ne l’ont pas • Recueil de nouvelles paru en 2001 Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk La préférence nationale • Les régions de la France – Les prénoms, l’accent, la géographie, la cuisine • Le tutoiement (sociolinguistique) – Politesse vs mépris • La littérature – Victor Hugo • La société française – Le racisme (encore une qui veut le pain de nos gosses) Gjesdal, Skalle, Tveit Institutt for fremmedspråk