Le tour du monde en 30 minutes

Transcript

Migrantnarrativer i
middelhavsområdet
Hvordan bruke film og tekst i
fremmedspråksundervisning
Gjesdal, Skalle, Tveit
Institutt for fremmedspråk
Presentasjon
• 12.15-12.45 Introduksjon til miniseminaret.
– Hva er migrantnarrativer?
– På hvilken måte kan migrantnarrativer være fruktbare
i fremmedspråksundervisning?
– Fransk hip hop. Et eksempel på bruk av
migrantnarrativ i undervisning
• 12.45-13.15 Det italienske samfunnet sett gjennom
innvandrerlitteraturen
• 13.15-13.45 Migraciones en el cine de España
• 13.45-14.15 Le tour du monde en 30 minutes
Hvorfor bruke migrantnarrativer i
undervisningssammenheng?
• «Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i
kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan
øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og
tenker» (Læreplanen for fremmedspråkene).
• Nøkkel til «[…] kommunikasjon om og innsikt i andres
levemåter, livssyn, verdier og kulturer […]» (Læreplanen
for fremmedspråkene).
Hva er migrantnarrativer?
• Et narrativ er en fremstilling av en sekvens av hendelser
og handlinger
• Migranten er i en mellomposisjon mellom
opprinnelseslandet og ankomstlandet
• Migrantnarrativer kan uttrykke kulturmøter, tilhørighet,
identitet, marginalisering, forskjeller, sosialt engasjement
og hybriditet
Kunstneriske uttrykk
• Film og filmens fordeler
–
–
–
–
–
Høre spansk (dialekter)
Tydelige karakterer og konflikter for drøfting
Visualisering
Kultur – mellom det usynlige og synlige
Migrantnarrativer viser ustabile identiteter
• Kontraster og kompleksitet
– Hele filmer eller fragmenter (L. Björk og Eschenbach)
• Skjønnlitteratur
– Romaner og noveller i utdrag
– Nytt blikk på målkulturen
– Multikulturell bakgrunn
Kunstneriske uttrykk - musikk
• Hiphop
• Uttrykk for ungdomskultur
• Illustrerer språklig mangfold og kreativitet
• Drøfter samfunnsspørsmål
• Eksempel: TV5 Paroles de clips
http://enseigner.tv5monde.com/fle/marlygomont
Det italienske samfunnet sett
gjennom innvandrerlitteraturen
De store utvandringsbølgene
•
•
•
•
1861-1876
1876-1915
1916-1940
1946-1960/70
Utvandringen 1901-1910 i tall
•
•
•
•
•
•
•
USA:
Argentina:
Sveits:
Tyskland:
Frankrike:
Brasil:
Canada:
2.329.450
734.600
655.670
591.040
572.620
303.360
65.100
Innvandring til Italia
2010
2011
2012
2013
Romania
887,763
968,576
997,000
n.a.
Marokko
431,529
452,424
506,369
513,374
Albania
466,684
482,627
491,495
497,761
Kina
188,352
209,934
277,570
304,768
Ukraina
174,129
200,730
223,782
224,588
Fillippinene 123,584
134,154
152,382
158,308
India
105,863
121,036
145,164
150,462
Moldova
37.971
130,948
147,519
149,231
Egypt
82,064
90,365
117,145
123,529
Tunisia
103,678
106,291
122,595
121,483
Bangladesh 73,965
82,451
106,671
113,811
Polen
105,608
109,018
112,000
n.a.
Peru
87,747
98,603
107,847
n.a.
Serbia
53,875
52,954
101,554
n.a.
Sri Lanka
75,343
81,094
94,577
n.a.
Pakistan
64,859
75,720
90,185
n.a.
Ecuador
85,940
91,625
89,626
n.a.
Senegal
72,618
80,989
87,311
n.a.
Macedonia
92,847
89,900
82,209
n.a.
• Lampedusa
Migrantlitteratur i Italia
• Pap Khouma
– Født i Senegal
– Har bodd i Italia de siste 30 årene
– Jobber som journalist og redaktør for et nettidsskrift
som publiserer kortprosa og poesi skrevet av
innvandrere
– Io, venditore di elefanti (1990)
Migrantlitteratur i Italia
• Å være selger er et vanskelig yrke. Slitsomt, trist, ydmykende. Man
var på farten til seint på kveld for så å måtte stå opp igjen tidlig for å
starte salget på nytt og for å finne nye piazzaer å selge på. Jeg
husker at jeg var redd for å gå inn i barer. Jeg forsøkte å gjemme
meg, full av skam. Jeg pleide å skjule meg bak skuldrene til en
kompis og sprette frem i siste øyeblikk med varene mine […] Det var
dager da det var virkelig ille å gå inn, å irritere andre som satt og
drakk, spiste og røyket uforstyrret og som ikke iste noe som helst
interesse for elefantene mine. Kvalmen jeg følte, måtte jeg fordrive
(Khouma, Jeg en elefantselger, 10).
•
Un mestiere difficile quello del venditore. Faticoso, triste, pieno di umiliazione. Si girava fino a notte e poi ci si doveva alzare
presto per ricominciare da capo il commercio e scoprire piazze nuove. Ricordo che entrare in un bar mi spaventava. Tentavo
di nascondermi, pieno di vergogna. Me ne stavo dietro le spalle di un amico e saltavo fuori all’ultimo momento con la mia
merce […] C’erano i giorni in cui mi faceva più schifo del solito entrare in un locale, rompere le scatole a qualcuno che se ne
stava tranquillo a bere, mangiare, fumare e non mostrava nessuna curiosità per i miei elefanti. Ma la nausea che provavo la
dovevo ricacciare dentro (Khouma 10).
Undervise migrasjon i et historisk perspektiv
• «Herr redaktør, De respekter disse søritalienerne altfor
høyt ved å bry Dem om dem i Deres gamle og ærverdige
avis. Jeg mener at det ikke finnes noe «søritaliensk
problem i Torino», det eneste problemet som finnes er å
sende dem tilbake til Døgeniktland, de er ikke verdt noe,
de kommer ikke hit til Nord for å jobbe, men for å begå
forbrytelser. Reis hjem der dere kommer fra og dermed
basta (Gazzetta del Popolo, novembre 1959).
•
«Signor direttore, lei fa troppo onore a questi meridionali, occupandosi di loro sul suo
antico e nobile giornale. Per conto mio, non c’è una “questione dei meridionali a
Torino”, ma soltanto il problema di rimandare al loro Paese degli scansafatiche, dei
buoni a nulla, che non vengono nel Nord per lavorare, ma per commettere soltanto
dei reati. Tornino a casa e basta (Gazzetta del Popolo, novembre 1959).
• Amara Lakhous.
– født i Algeri, 1970
– Har bodd de siste 20 åra i Italia.
• Contesa per un maialino itailanissimo a San Salvario (2013)
• Dagens syndebukker er araberne, afrikanerne og
sigøynerne. I går var det italiernere. Jeg bli gal av å høre
om integrasjon (ibid. 24).
•
oggi i capri espiatori sono gli arabi, gli africani e gli zingari. Ieri erano gli italiani.
Quando sento parlare di integrazione, mi saltano i nervi”
•
Hvis det er ett ord som gjør meg rasende, så er det dette: integrasjon! Jeg har hørt
det siden jeg ble født. Folk som Bellezza [en rasistisk politiman i romanen] husker
ikke, eller kanskje han ikke vil huske, den fæle velkomsten søritalierne fikk i byer som
Torino og Milano. De steg av på stasjonen Porta Nuova etter en lang reise med
«soltoget» som dro fra Palermo og Siracusa for å fylle en hel last over
Messinastredet. Så dro toget gjennom Calabria, Basilicata, Campania, Lazio,
Toscana og Liguria. Da, som nå, sa man at de nyankomne (som ble kalt napuli eller
til og med marokkanere) ikke var mulig å integrere. De ble fremstilt som
tilbakestående, analfabeter, farlige og forbryterske. Bedre å holde dem på avstand.
«Her leies det ikke ut til søritalienere» ble velkomsten som ble så altfor fort glemt […].
Kan man oppnå integrasjon uten aksept, uten respekt, uten forståelse, uten minne?
Jeg bare spør meg (ibid. 45-46)
•
Ecco, se c’è una parola che mi fa girare i coglioni è certamente questa: integrazione! L’ho sentita da quando sono nato.
Gente come Bellezza non si ricorda o forse non vuole ricordare la brutta accoglienza dei meridionali nelle città del Nord
come Milano e Torino. Arrivavano alla stazione Porta Nuova dopo un lungo viaggio nel “treno del sole”, che partiva da
Palermo e Siracusa per formare un solo convoglio, che poi attraversava la Calabria, la Basilicata, la Campania, il Lazio, la
Toscana e la Liguria. Anche allora, come oggi, si diceva che i nuovi arrivati (chiamati napuli o addirittura marocchini), non
erano “integrabili”. Li si dipingeva come arretrati, analfabeti, pericolosi e portatori di delinquenza di ogni genere. Tanto
meglio tenerli lontani. “Non si affitta ai meridionali” era lo slogan di quell’accoglienza, dimenticata di fretta […] Mi chiedo: ci
potrà mai essere un’integrazione senza accettazione, senza rispetto, senza comprensione, senza memoria? (45-46)
I et ungdomsperspektiv
• 18 Ius soli, 2011
– Ius soli: fra latin, retten til statsborgerskap
• Fred Kudjo Kuwornu
• Født i Italia av ghanesiske
foreldre
• Regissør, skribent og aktivist
• Igiaba Scego
• Født i Italia av somaliske foreldre, 1974
• Journalist, forfatter, forsker
• «Salsicce» fra Pecore nere, 2005
•
La oss se. Jeg føler meg somalisk når jeg 1) drikker te med kardemomme,
nelikkspiker og kanel; 2) når jeg ber 5 ganger om dagen mot Mekka; 3) når
jeg tar på meg dirahen; 4) når det dufter røkelse og olje hjemme; […] 8) når
vi får slektninger på besøk fra Canada, Usa, Storbritania, Nederland,
Serige, Tyskland, de Arabiske Emirater og resten av landene den lange lista
som jeg ikke nevne nå på grunn av plassmangel. Alle våre slektninger som
dratt opp med rota fra moderlandet; 9) når jeg snakker på somali og
stemmen min blir skarp i en følelsesladet samtale; 10) når jeg ser på nesa
mi og tenker at den er perfekt; 11) når jeg har kjærlighetssorg; 12) når jeg
gråter for landet mitt som er sønderrevet av borgerkrig; 13) når jeg gjør 100
andre ting, og hvem husker vel alt man gjør?!
•
Vediamo un po’. Mi sento somala quando: 1) bevo il tè con il cardamomo, i chiodi di garofano e la cannella; 2)
recito le 5 preghiere quotidiane verso la Mecca; 3) mi metto il dirah; 4) profumo la casa con l’incenso e l’unsi; [...]8)
ci vengono a trovare i parenti dal Canada, dagli Stati Uniti, dalla Gran Bretagna, dall’Olanda, dalla Svezia, dalla
Germania, dagli Emirati Arabi e da una lunga lista di stati che per motivi di spazio non posso citare in questa sede,
tutti parenti sradicati come noi dalla madrepatria; 9) parlo in somalo e mi inserisco in toni acutissimi in una
conversazione concitata; 10) guardo il mio naso allo specchio e lo trovo perfetto; 11) soffro per amore; 12) piango
la mia terra straziata dalla guerra civile; 13) faccio altre 100 cose, e chi se le ricorda tutte! (Svarte får, Scego,
2005, p. 29)
•
Jeg føler meg italiensk når: 1) jeg spiser brioche til frokost; 2) går på utstillinger,
museum og besøker monument; 3) jeg er deppa med vennene mine; 4) ser filmer
med Alberto Sordi, Nino Manfredi, Vittorio Gassman, Marcello Mastroianni, Monica
Vitti, Totò, Anna Magnani, Giancarlo Giannini, Ugo Tognazzi, Roberto Benigni,
Massimo Troisi; 5) spiser en is til 1,80 euro med stracciatella, pistasje og kokos uten
krem; 6) husker utenat diktet 5. mai a Alessandro Manzoni; 7) hører på radio eller tv
stemmen til Gianni Morandi; 8) jeg blir rørt av å se mannen jeg elsker inn i øynene,
når jeg hører ham snakke med sin glade, søritalienske dialekt og jeg vet at det ikke er
noen fremtid for oss to; […] 10) jeg gestikulerer; 11) jeg gråter for partisanene som så
altfor ofte blir glemt; 12) jeg synger Un anno d’amore av Mina i dusjen; 13) jeg gjør
100 andre ting, og hvem husker vel alt man gjør?! (Scego, 2005, pp. 29-30)
•
Mi sento italiana quando: 1) faccio una colazione dolce; 2) vado a visitare mostre, musei e monumenti; 3) parlo di
(...) depressione con le amiche; 4) vedo i film di Alberto Sordi, Nino Manfredi, Vittorio Gassman, Marcello
Mastroianni, Monica Vitti, Totò, Anna Magnani, Giancarlo Giannini, Ugo Tognazzi, Roberto Benigni, Massimo
Troisi; 5) mangio un gelato da 1,80 euro con stracciatella, pistacchio e cocco senza panna; 6) mi ricordo a
memoria tutte le parole del 5 Maggio di Alessandro Manzoni; 7) sento per radio o tv la voce di Gianni Morandi; 8)
mi commuovo quando guardo negli occhi l’uomo che amo, lo sento parlare nel suo allegro accento meridionale e
so che non ci sarà un futuro per noi; […] 10) gesticolo; 11) piango per i partigiani, troppo spesso dimenticati; 12)
canticchio Un anno d’amore di Mina sotto la doccia; 13) faccio altre 100 cose, e chi se le ricorda tutte!” (Scego,
2005, pp. 29-30)
Migraciones en el cine de España
Historia migratoria de España
• Emigración
– Colonias en América
– La gran ola: 1882-1935
• Inmigración
– Extranjeros en España:
• 1991: 0,91% - 2010: 12,2%
• 2013: tendencias paralelas
– 134.312 inmigraciones
– 259.227 emigraciones
Estatua al emigrante, Granada
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/65/Estatua_de_toc%C3%B3n_de
ada_al_emigrante.jpg
INSTITUTO NACIONAL DE ESTADÍSTICA
Los inmigrantes hoy
• Europeos 45,8%
– Rumaníes, jubilados del norte,
empresarios etc.
• Latinoamericanos 28,4%
– Mujeres, cada vez menos
• Africanos 18,8%
– Hombres pobres
• Muchos sin papeles
– Leyes cambiantes
Migrantes en el cine español
• Hasta los noventa: emigrantes o éxodo rural
• A partir de los noventa:
– Tema tratado por españoles «españoles»
– De figurantes a protagonistas
– Preocupación social (los del «sur»)
– Experiencias, viajes, reacciones
– Género, romance intercultural, violencia etc.
– Reconfiguraciones de identidad nacional
• Hoy: Santiago Zannou
Flores de otro mundo
•
•
•
•
Choques culturales
Latinas en España
Lo urbano y lo rural
Prejuicios
– Sexualidad
– Machismo
• Iciar Bollaín, 1999
Cosas que dejé en La Habana, 1997
• Manuel Gutiérrez Aragón
•
•
•
•
Cubanos en Madrid
Tres hermanas
Expectativas exóticas
Estereotipos
Santiago Zannou
•
•
•
•
•
•
•
Hijo de beninés y aragonesa
Narrativas de migrante
Cara sucia (2004)
El truco del manco (2008)
El alma de la Roja (2009)
La puerta de no retorno (2011)
Alacrán enamorado (2013)
Otras películas
• La aldea maldita (1930)
• La piel quemada (1967)
• Españolas en París
(1970)
• Las cartas de Alou
(1990)
• Bwana (1995)
• Cosas que dejé en La
Habana (1995)
• Frontera sur (1998)
• El sudor de los
ruiseñores (1998)
• Saïd (1999)
• En construcción
(2000)
• Poniente (2002)
• Paralelo 36 (2004)
• Princesas (2005)
• Catalunya über alles
(2011)
Lectura
• Eduardo Moyano: La memoria escondida. Emigración y cine.
• Iván Cavielles-Llamas:
http://scholarworks.umass.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1292&context=theses
• Isabel Santaolalla: Los “otros”: etnicidad y “raza” en el cine español
contemporáneo.
• Ana López:
http://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1007&context=modlan
gdiss
• Castiello, Chema. Los parias de la tierra: inmigrantes en el cine español.
• Cavielles-Llamas, Iván. “De Otros a Nosotros: el cine español sobre
inmigración y su camino hacia una visión pluricultural de España (19902007).
• Martínez-Salanova:
http://www.uhu.es/cine.educacion/cineyeducacion/emigracion.htm
• Checa y Olmos:
http://www.uhu.es/cine.educacion/articulos/cineinmigracion.htm
Le tour du monde en 30 minutes :
écrivains migrants et littératures
francophones dans l'apprentissage du
français
"Le tour du monde en 30 minutes : écrivains
migrants et littératures francophones"
• Contexte historique :
-> la francophonie
France, ancienne puissance coloniale
-> la littérature des migrants
France, terre d’asile
Pays d’immigration, non d’émigration
Vagues d’immigration au 20eme siècle
Première Guerre mondiale
• 600 000 combattants venus des
colonies (Maghreb, Indochine)
L’entre-deux-guerres
• Réfugiés politiques (Italiens,
Espagnols, Russes, Arméniens)
• Immigration ouvrière (Italie,
Belgique, Pologne, Algérie)
Trente glorieuses (1945-1974)
• Migration économique
(Espagne, Portugal, Afrique)
• Rapatriements (Indochine,
Algérie)
Depuis 1974
• Interruption de l’immigration de
travail salarié
• Regroupement familial
• Féminisation de l’immigration
• De plus en plus des migrants
viennent du sud
Les immigrants en France aujourd’hui
• 5,3 millions d'immigrés et 6,7 millions de
descendants directs d'immigrés vivent en
France aujourd’hui
• Immigré : selon le Haut Conseil à l'intégration,
c'est une personne née étrangère dans un pays
étranger, résidant en France.
• Descendant direct d'immigrés : une personne
née et résidant en France, ayant au moins un
parent immigré.
• (source : INSEE)
Origine géographique des immigrés au 1er
janvier 2010
Continent
Répartition des
immigrés
Europe
37,5
Afrique
42,9
Asie
14,3
Amérique, Océanie
5,4
De la littérature francophone vers une
littérature des écrivains migrants ?
• Un tournant : les prix littéraires de la rentrée
2006
– Le prix Goncourt : Jonathan Littell (francoaméricain)
– Grand prix du roman de l'Académie française :
Jonathan Littell
– Prix Renaudout : Alain Mabanckou (francocongolais)
– Prix Femina : Nancy Huston (franco-canadienne)
– Prix Goncourt des lycéens : Léonora Miano
(camerounaise installée en France)
Une “littérature-monde” en français
• Manifeste publié par Le Monde le 16 mars
2007
• Parmi les signataires : Tahar Ben Jelloun,
Maryse Condé, Nancy Huston, JMG Le
Clézio
• Critique la fausse opposition entre ‘écrivain
français’ et ‘écrivain francophone’
• Propose de remplacer la notion de
francophonie par celle de littérature-monde
en français
Linda Lê
•
•
•
•
•
Née en 1963 à Dalat, Viêt Nam
Quitte le Viêt Nam pour la France en 1977
Études à la Sorbonne
Nombreux romans et prix littéraires
Réflexion sur l’exil
« […] un citoyen de l’univers, pour qui
l’exil était un tremplin. »
(Lame de fond, 2012)
Fatou Diome
• Écrivaine franco-sénégalaise, née à
Niodior en 1968
• Etudes à Dakar, quitte le Sénégal à l’âge
de 22 ans
• Prépare un doctorat en
lettres modernes
• Une dizaine d’ouvrages
depuis 2001
La préférence nationale
• Expression forgée en 1985 dans le milieu
du Front National -> la volonté de donner
des avantages (p.ex. l’emploi) aux
détenteurs de la nationalité française, ou à
refuser les aides sociales à ceux qui ne
l’ont pas
• Recueil de nouvelles paru en 2001
La préférence nationale
• Les régions de la France
– Les prénoms, l’accent, la géographie, la cuisine
• Le tutoiement (sociolinguistique)
– Politesse vs mépris
• La littérature
– Victor Hugo
• La société française
– Le racisme (encore une qui veut le pain de nos
gosses)

Le tour du monde en 30 minutes

Transcript

Documenti analoghi

A selection of poems

Some Poems

Morte a Venezia Il telefono suona nel cuore della notte a a casa del

Domande di lavoro Lettera di motivazione

Test diagnostico ITA 0101/0102 – Klassisk og romansk institutt

Silvia Arisci Ricercatrice

La responsabilità della leadership globale

program - Teatret OM